Innspill til høringsutvalget om politiets håndtering av 25. juni
Medlem av Arbeidsutvalget til PolyNorge Inger Johanne Falk Vanvik sendte inn følgende til høringsutvalget.
Tekst: Inger Johanne Falk Vanvik
Her skriver jeg både som privatperson og styremedlem i PolyNorge, da mange av mine opplevelser er knyttet til vervet mitt samtidig som de er preget av at trusselen var rettet mot meg og min identitet (jeg er poly og kinkster, og går derfor innunder paraplyen skeiv).
1) Hva gikk tapt som følge av at PRIDE-arrangementene den 25. juni og den påfølgende støttemarkeringen den 27. juni ble avlyst?
Først og fremst muligheten for å stå samlet i det vonde og mot hatet. I utgangspunktet er ikke pride en folkefest, det er en rettighetskamp, som har kommet langt for noen, mens det er en svært lang vei å gå for noen av oss. Vi mistet en viktig arena for arbeidet for et samfunn hvor vi også er inkludert, da pride park ble stengt. Mye av arbeidet som gjøres av ulike organisasjoner i pride park er nødvendig for å skape et mer inkluderende samfunn, mindre fordommer og hat.
2) Hvordan opplevde dere politiets og PSTs kommunikasjon om trusselbildet generelt, og spesielt i sammenheng med de overnevnte arrangementene?
Svært dårlig, den eneste informasjonen vi fikk kom fra media. Der stod det stort sett bare at det var farlig å være oss. Vi fikk ingen informasjon om hva trusselsituasjonen innebar for oss eller hva det innebærer at den er på høyeste nivå. Det ble heller ikke gitt noe informasjon om hvorvidt og eventuelt hvordan vi kunne opprette dialog på eget initiativ. Mangelen på dialog og informasjon skapte ekstra utrygghet. Samtidig var politiet og PST svært ivrige i kontakten med FRI og deres lokallag. Jeg opplevde også flere små hendelser hvor politiet oppførte seg avvisende når jeg ønsket kontakt og å bli tatt på alvor. Sammen med historier fra andre førte dette til at jeg satt med en opplevelse av at politiet og PST ikke brydde seg om oss, at de kun var interesserte i å beskytte de minst normbrytende skeive. Her vil jeg også presisere at vi sto på den offentlige lista over organisasjoner som var påmeldt paraden og politiet var kjent med oss fra før, fra andre sammenhenger. Vi er registrert i brønnøysundregisteret med navngitte styremedlemmer, så det ville ikke vært noe problem for hverken politiet eller PST å få kontakt med oss.
3) Opplevde dere det som riktig av politiet å anbefale å ikke gjennomføre
PRIDEarrangementene og støttemarkeringen på Rådhusplassen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Nei. Det var ingen informasjon om en konkret trussel og det har aldri vært helt trygt å gå i paraden. Basert på mengden hatprat i forkant av pride og under prideuka, var jeg forberedt på at det kunne komme et terrorangrep mot paraden eller andre pride arrangementer. Jeg opplevde det ikke som mer uttrykt å gå i paraden, være i pride park eller delta på andre arrangementer, etter angrepet enn jeg gjorde før angrepet. Jeg anser det ikke som tryggere å gå neste år. Skal vi vente til det er trygt å gå må vi vente i mange år. Hadde det derimot vært en konkret trussel mot paraden ville jeg vært mer positivt innstilt til å avlyse selve paraden. Når det gjelder pride park så stiller jeg meg svært uførstående til avlysningen. Ved alle innganger står det vakter som sjekker gjennom bagger og vesker, så det er ikke mulig å smugle inn våpen. Økt sikkerhet ville vært et mye bedre tiltak.
4) Er det noe annet dere ønsker å formidle til oss?
Jeg synes det er skremmende at PST ble overrasket over at det kom et angrep, med tanke på hvor mye hat og farlig retorikk som var i forkant av pride. Jeg håper at både politiet og PST vil be om unnskyldning for at de ignorerte alle andre enn FRI og at de vil rekke ut en hånd til oss andre ved å invitere til et møte hvor de kommer med informasjon og gir oss mulighet til å stille spørsmål. De bør også sørge for å ha god nok oversikt i fremtiden til at de kan ivareta alles behov for informasjon og beskyttelse istedenfor bare den største organisasjonen. Med tanke på at PST er et etterretningsorgan og at listen over deltakere i paraden var offentlig, burde det ikke vært noe problem for dem å finne frem til alle skeive organisasjoner som planla å gå i paraden og opprette kontakt. Vi som ikke har det samme vernet fra loven som homofile og transpersoner, fortjener også informasjon og beskyttelse når vår sikkerhet trues.
Innspill til høringsutvalget om politiets håndtering av 25. juni fra PolyNorge
PolyNorge ved leder Dag Håkon Myrdal sendte inn følgende tilbakemelding til høringsutvalget i forkant av jul 2022.
Tekst: Dag Håkon Myrdal
PolyNorge er en interesseorganisasjon for mennesker som er poly, det vil mennesker som bryter med monogamiet på en etisk måte. Vi jobber for å skape trygge sosiale møteplasser, spre kunnskap og øke aksepten i samfunnet. Pride er en av våre viktigste arenaer for kunnskapsformidling.
1) Hva gikk tapt som følge av at PRIDE-arrangementene den 25. juni og den påfølgende støttemarkeringen den 27. juni ble avlyst?
I første omgang ble muligheten for å vise stolthet, sorg og styrke på en og samme tid tatt fra oss. I andre omgang ble denne frarøvelsen nok et tegn på gaslightingen og usynliggjøringen som alle skeive blir utsatt for i deler av debatten som har med vår egen sikkerhet og rett til å ta plass å gjøre. Skeive utsettes for noe som heter minoritetsstress. I det stresset ligger blant annet de hetero-, cis- og mononormative forventningene om hvordan man skal te seg gjennom livet. Hvis man av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å leve opp til de forventningene møter man alt fra relativt subtilte pushbacks opp til vold og drap. Dette gjelder forsterket opp i annen potens for folk med flere kryssminoriteter, som funksjonsnedsettelser, annen etnisitet mm. Når markeringene ble avlyst ble skeive da utsatt for et kollektivt tilbakeholdstraume.
Tilbakeholdstraumer brukes vanligvis om skeive som er redde for å være åpne, som er “inne i skapet” som det også kalles. Man får rett og slett traumer av redselen for å bli outet, for at noen skal oppdage det og hva reaksjonene og konsekvensene kan bli. Traumereaksjonene kan være både fysiske og psykiske. I denne situasjonen fikk vi se noe som mangler sidestykke, nemlig at storsamfunnet tok på seg å utsette skeive for et tilbakeholdstraume - “Vi makter ikke å ta vare på deres sikkerhet, så det er best at dere holder dere inne”. Det kan ikke understrekes nok hvor dehumaniserende og underminerende dette er. Dette er også en form for kollektiv gaslighting, altså maktmisbruk på et systemnivå fordi majoriteten ikke ønsker å forholde seg til reaksjonene fra de skeive.
Det er vanskelig å kvantifisere nøyaktig hva som gikk tapt som følge av denne avlysningen. Drapene førte selvfølgelig til et tap av sikkerhetsfølelse for mange skeive. Men denne avskrivningen av skeives behov i etterkant gjør også større skade enn de som er priveligerte nok til å befinne seg i majoriteten av samfunnsbefolkningen helt klarer å innse. Dette er en form for privelegieblindhet som det er svært vanlig at folk ikke innser at de har før de aktivt begynner å jobbe med den. Og det tapet av sikkerhet etterfulgt av en understrekelse at selv når vi er i sorg og krise, så ønsker ikke storsamfunnet å lytte til våre behov, det er et tap som ikke kan telles i kroner og ører. I stedet tar det sin betaling i form av nedsatt fysisk og psykisk helse, økte traumer og økt redsel for deltagelse i samfunnet - hos den enkelte skeive. Samfunnet taper også på sikt av dette. Samtidig er det viktig å huske på at pride er en rettighetskamp. En arena skeive i over 50 år har brukt til å kjempe for retten til å være seg selv og være inkludert i samfunnet. Det var altså ikke en folkefest som ble avlyst, men kampen for et mer inkluderende samfunn.
2) Hvordan opplevde dere politiets og PSTs kommunikasjon om trusselbildet generelt, og spesielt i sammenheng med de overnevnte arrangementene?
Det var under enhver kritikk. Kommunikasjonen fra politiet og PST gikk via pressen og var mer egnet til å skremme enn å trygge. PolyNorge har ikke hatt kontakt med hverken politiet eller PST før utvalget tok kontakt, med unntak av en telefonsamtale som følge av at et styremedlem tok kontakt for å informere om et arrangement. Trusselbildet ble ikke nevnt i den samtalen. Scandinavian Leather Men (SLM) Oslo fortalte om hvordan de ble behandlet av politiet i forbindelse med en pride gatefest lørdag 25. juni. Dette er noe som har opprørt flere av våre styremedlemmer. Både i solidaritet med de berørte, men også fordi det signaliserer at det er de minst normbrytende som skal beskyttes, det er de mest aksepterte som skal tas vare på. Vi andre er det ikke så farlig med. Dette er et alvorlig eksempel på et farlig området der maktmisbruk blandet med homofobi kan føre til svært farlige situasjoner. Vi sender derfor en sterk oppfordring til utvalget om å granske denne hendelsen svært nøye og skulle det vise seg at noen i politiet har brutt loven, sørge for at det blir opprettet en anmeldelse.
3) Opplevde dere det som riktig av politiet å anbefale å ikke gjennomføre PRIDEarrangementene og støttemarkeringen på Rådhusplassen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Nei. Mange hadde behov for disse arrangementene. Samtidig sender det et uheldig signal om at et voldelig angrep er nok til å stoppe hele pride. At vi lar oss kue og stilnes av hat. At samfunnet, med politiet og PST i spissen slo ring om skeive og vår kamp, ville vært en mye bedre reaksjon enn avlysning. Pride park har vakter ved hver inngang, disse sjekker bagger og vesker, det er derfor ikke mulig å smugle med seg hverken våpen eller bomber inn. Økt tilstedeværelse fra politiet og ekstra strengt vakthold burde derfor være nok. Den offisielle paraden ble avlyst, men det ble gjennomført en mindre med høy tilstedeværelse fra politiet. Dette gikk veldig fint. Måten støttemarkeringen ble avlyst på var også høyst problematisk. Først ble det sagt at det var greit, så ble det via media, informert om at det ikke var forsvarlig. Det ble ikke oppgitt noen grunn utover at politiet ikke trodde det ville være så mange som ønsket å støtte opp om skeive.
4) Er det noe annet dere ønsker å formidle til oss?
Vi opplever det som positivt å bli kontaktet og etterspurt innspill, men samtidig stiller vi oss kritisk til at utvalget ikke har klart å finne alle de skeive organisasjonene som var påmeldt paraden(ref. e-post). Lista er offentlig og dere har kontakter både i politiet og PST, det burde derfor være en enkel sak. Mange skeive strever jevnlig med byrden av noe som kalles åpenhetskompetanse. Hvor mye, hvor ofte og i så fall når skal man erklære at man er skeiv for omgivelsene. Det er ikke en engangsjobb, det gjøres kontinuerlig når nye personer møtes i samfunnet generelt. Og denne vurderingen frem og tilbake er et konstant sug av energi for den enkelte. Dette er også noe mange som lider av privelegieblindhet ikke makter å innse, selv om de godt kan tåle å høre at en kollega lirer av seg “er det ikke lov å si kvinne lenger nå da” eller “jeg trengte ikke å høre om privatlivet deres liksom”. For en skeiv person er dette hundefløyter på om de kan være åpne og ærlige om seg selv. I tillegg til å vurdere egen fysiske og psykiske sikkerhet i slike situasjoner, føler mange og at de må vurdere når de må si noe på vegne av andre skeive. Alle disse belastningene er i det små, og er med på å legge sten til byrden for skeive som hele tiden må finjustere åpenhetskompetansen sin. Når et arrangement hvor det skal være fullstendig fritak fra å måtte balansere den blir angrepet, blir mange skremt lang tilbake. Parametrene man har justert åpenhetskompetansen sin etter flyttes, og den jobben er enorm. En med privelegielbindhet vil ikke ense at den jobben må gjøres engang, men de som må ta den har en enorm belastning over seg. Når arrangementet etterpå usynliggjøres ved å avlyses blir man frastjålet det frirommet man kunne hatt for å begynne å bearbeide det kollektive traumet i et safe space, uten å måtte ta hensyn til åpenhetskompetansen som påkreves i det hetero-, cis- og mononormative storsamfunnet. Det var en stor urett som ble begått mot skeive, og det ser ikke ut til at majoritetsbefolkningen innser det en gang.
Mvh Arbeidsutvalget PolyNorge v/ leder Dag Myrdal