Åpenhet og frykt

I Frode Thuens spalte 02.12 snakkes det om fordommer mot poly generelt og åpne forhold spesifikt. Her nevner også Thuen at PolyNorge snakker om at mange lar være å være åpne i frykt for sosiale konsekvenser. Dette stemmer, men det gjelder alle former for poly, ikke bare polyamori. Det vi savner i svaret er større anerkjennelse av innsenders opplevelse av at egen relasjonsform oppfattes som umoralsk av folk rundt. 

Denne opplevelsen deles av flere av våre medlemmer, uavhengig av type poly. De beskriver frykt for at folk skal få vite og hvilke konsekvenser det vil medføre. Noen forteller at familie eller venner har valgt dem bort som følge av deres relasjonsidentitet. Andre forteller om ubehagelige opplevelser, netthets og stygge kommentarer. Slikt er vondt å leve med, og kan på sikt føre til mer psykisk uhelse i befolkningen.

Open kom nylig med en rapport med 5.886 respondenter fra 65 land, som viser at det generelt er lite åpenhet, spesielt når det gjelder familie, jobb, bolig og religiøse fora. I tillegg oppgir 60,9% at de har vært utsatt for stigma eller diskriminering iløpet av livet, mens 39,8% det siste året.  20,4 % oppgir stigma/diskriminering i forbindelse med psykisk helsehjelp. Dette kan det være greit for Frode Thuen og andre parterapauter å være obs på. 

Det finnes ikke gode tall fra Norge på dette området, derfor ønsker vi mer forskning velkommen og at relasjonsidentitet og form skal inkluderes i levekårsundersøkelsen. Her vil vi også nevne at det ofte brukes begreper som enten favner smalt, eller er utydelige, når det gjøres forskning/spørreundersøkelser. Vi kjenner også til at folk lar være å svare fordi spørsmålene er så preget av kunnskapsmangel at de blir vanskelige å besvare. Vi hjelper mer enn gjerne med å utforme forståelige og presise kategorier og gi tilbakemelding på spørsmål i forkant. Eventuelt sjekk ut APA division 44 CNM sine råd.

For ordens skyld vil vi nevne at vi ikke har noe mål eller ønske om at alle skal bli poly, vi ønsker relasjonsmangfold. Altså at alle etiske relasjonsformer skal være akseptert, på lik linje uavhengig av om relasjonsformen er poly eller mono. Vi har heller ikke tro på poly som redningen på et dårlig forhold, da det å leve i et polyforhold krever stor grad av kommunikasjon og tillit for å fungere. Derimot ønsker vi at parterapeuter skal møte klientene sine med forståelse og aksept for deres relasjonsform. 

Inger J. F. Vanvik

Landsstyremedlem PolyNorge